Skyttergravskrig i Ukraina. Putin venter på at Vesten skal bli lei og viser til Vestens doble standarder.

 

Skyttergravskrig i Ukraina etter mønster av første verdenskrig. Ingen rykker frem. The Economist fra tidligere i november i år har intervjuet generalen Valery Zaluzhny som er øverstkommanderende i den Ukrainske hæren i kampen mot Russland. Etter fem måneders offensiv har man bare klart å rykke 17 kilometer inn i områder som Russland har erobret etter sitt angrep Øst i landet.  Han mener en hær med den standard man har i Ukraina i dag teoretisk sett burde være i stand til å rykke frem med en hastighet på 30 kilometer om dagen. I løpet av fire måneder burde vi ha vært i stand til å nå Krim og kjempet kamper der, hevder han. Men nå sammenligner han situasjonen med den som man fikk under første verdenskrig. Krigsteknologien ble bragt til et nivå som gjorde at frontene ikke flyttet seg. Generalen sier at han en stund trodde at han kunne vinne krigen ved å påføre russerne store tap i form av drepte og skadde soldater. Han erkjenner nå at dette ikke var oppnåelig. Russerne har tapt minst 150.000 soldater som døde og i tillegg mange alvorlig skadede. I alle andre land ville så store tapstall ha ført til våpenhvile. Men Putin lever i et land der menneskeliv «koster lite» og Putin har som sin referanse første og andre verdenskrig hvor antallet døde russiske soldater ble målt i titusener. Derfor blir det ingen våpenhvile. Teknologien som stopper frem-rykkingen er blant annet bruken av droner og langtrekkende artilleri. Generalen beskriver slagmarker der moderne sensorer kan identifisere styrke-konsentrasjoner av alle typer og størrelser og moderne presisjonsvåpen kan sette disse ut av spill. Vi ser alt fienden foretar seg og de ser alt vi foretar oss. Han mener også at det at vestlige land holdt tilbake forsyningen av langtrekkende missilsystemer og tanks ga russerne muligheter til å re-gruppere og bygge forsvarsverk. Når F-16 flyene en gang kommer vil de ikke bety stort fordi Russland har fått tid til å styrke sitt luftforsvar.

Putin venter på at Vesten skal gå lei av Ukrainakrigen og trappe ned støtten. Generalens tanker om Putins referanser er interessante. Putin vokste opp i en familie et land som var merket av krigen dens mange sårede og døde. Zaluzhnys beskrivelse av hvordan dette preger Putin stemmer med fremstillinger av Putin i minst en annen post på denne bloggen. Russisk våpenproduksjon er trappet opp til nivåer som langt overskrider fortidens produksjon. Den nye statsministeren i Slovakia har signalisert at han vil kutte forsyningen av militært materiell til Ukraina. Om Putin kan holde krigen i gang til november 2024 og Trump vinner valget i USA regner han, må vi tro, med at også amerikanerne vil trappe ned og kanskje avvikle sin støtte til Ukraina. Det er ganske sannsynlig slik situasjonen er i USA nå.

Putin og andre russiske politikere viser til Vestens dobbel-moral eller dobbel-standarder så ofte de kan. I et oppslag i The Guardian Weekly fra oktober i år er forfatteren opptatt av Putins opplevelse av at han har en slags total handlefrihet. Hvem skulle kunne straffe ham? Utgangspunktet er bombingen av en kafe øst i Ukraina der 50 mennesker, inkludert en seks år gammel gutt, samlet til en minnestund over døde landsby-beboere, ble drept. Forsknings-magasinet Apollons nr. 4 /2023 inneholder en artikkel basert på en doktorgradsavhandling fra Kristian Lundby med tittelen «Russia, ‘double standards’ and the contestation of equivalence 2000-2019». Her slår han fast at det er en oppfatning i Russland om at Vesten er blind for sine egne feil. Russiske politikere, inkludert Putin, peker på Vestens dobbeltmoral så ofte de kan. Henvisningene er til da NATO bombet Serbia på slutten av 1990-tallet og da en USA-ledet koalisjon invaderte Afghanistan etter 11. september 2001. Hva er forskjellen på Kosovo og Sør-Ossetia? Og hva skiller al-Qaida-angrepet mot USA fra tsjetsjenske terrorangrep i Russland? I sitt arbeid har Lundby sett på offisielle uttalelser fra det russiske utenriksdepartementet og sammenlignet dette med omtale i riksavisen Kommersant (som representativ for vanlig russisk språkbruk). Utenriks-departementet omtalte dobbeltmoral 24,9 ganger oftere enn det forekommer i vanlig språkbruk. Etter at Russland hadde annektert Krym i mars 2014 svarte Putin på kritikken fra Vesten med at: «De sier vi bryter folkeretten. For det første er det en god ting at de i det minste husker at det finnes noe slikt som internasjonale lover – bedre sent enn aldri.»

Russland som arena for spektakulære dødsfall. Med «Putins dødsstat» som overskrift tok Dagbladet 7. november i år for seg det påfallende store antallet av høytstående russere i russisk næringsliv som dør plutselig eller omkommer på andre måter. Sjefen for Russlands største privateide olje- og energiselskap, Lukoil, Vladimir Nekrasov var den tredje styrelederen i selskapet som døde plutselig i løpet av de siste 18 månedene. Offisielt døde han av akutt hjertesvikt i sitt hjem. Fra før har vi mange eksempler på personer i tilsvarende posisjoner som dør etter selv-forskylte fall fra vinduer høyt oppe i høye bygninger eller på andre spektakulære måter. Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin, også omtalt som Putins kokk, omkom som kjent for ikke så lang tid tilbake i en flystyrt. I Dagbladet spekulerer flere Russland-eksperter på hva årsaken til dette kan være. En teori som ventileres er at systemet av mennesker rundt Putin oppfatter Putins misnøye med personer i kretsen rundt seg og tar saken i egne hender for å oppnå anerkjennelse. I Russland skal det også finnes minst et selskap som har spesialisert seg på leiemord.

Putin og Ukraina-krigen på denne bloggen. Putin og Ukraina er tema i mange poster på denne bloggen alle skrevet i et forsøk på å forstå mer om hvem, hva og hvorfor. Vladimir Putin ble født i Leningrad, tidligere og i dag St. Petersburg i 1952. Byen ble under krigen beleiret av tyskerne i september 1941. Beleiringen varte i 842 dager. En million sivile mistet livet, sultet i hjel eller ble drept av granater som traff byen under beleiringen. Vladimir vokste opp i en by og i en familie som var preget av krig. Faren hans, som også het Vladimir, hadde tjenestegjort i hæren, blitt alvorlig såret, lå på sykehus i flere måneder og ble skrevet ut som alvorlig handikappet. Han ble dimittert og dro hjem til kona Maria. Maria var så syk da beleiringen ble opphevet at hun ikke kunne gå ved egen hjelp. De to hadde en sønn som var plassert på barnehjem, men som døde der før Vladimir ble født. Vladimir bestemte seg tidlig for en karriere i KGB, havnet etter hvert i Øst-Tyskland, ble desillusjonert av murens fall og Sovjetunionens oppløsning. Putin utviklet som president visjoner om et Russland som igjen er en stormakt. Gjennom et antall kriger i Tsjetsjenia, Georgia, på Krim og i Donbas fikk han trolig selv opplevelsen av å ha solid krigserfaring. Før invasjonen i Ukraina stilte han et klart ultimatum overfor "Vesten", men ble nærmest totalt oversett. Den russisk-ortodokse kirken med patriark Kirill, støttet tidlig opp om invasjonen i Ukraina. Man kan stille seg spørsmål om hva som er så spesielt med Ukraina og Kiev. Norske vikinger var der lenge før Tsaren tok over rundt 1600-tallet. Det som er klart er at drømmen om Eurasia har inspirert Putin.